Urbant bygdeliv? Rapport frå spørreundersøking om attraktive regionsenter

Fuglehus i kjede 1 - Klikk for stort bilete Kor attraktivt er Osøyro for barne- og ungdomsfamiliar?

Som ein del av Byregionprosjektet (ByR) for Fjell, Meland, Lindås og Os, har Telemarksforskning gjennomført ei undersøking om barne- og ungdomsfamiliar sine bustads- og bumiljøpreferansar, og kva dei meiner skal til for at kommunesentera Straume, Osøyro og Knarvik med Flatøy-Frekhaug-aksen skal bli vurderte som attraktive.

Les heile rapporten frå Telemarksforsking her. (PDF, 2 MB)

Folk som bur i regionsentera i desse kommunane, framhevar spesielt blandinga av by og land som positiv. Det er kort veg til byen, samstundes som vi har tilgang til natur, sjø og turstiar og dei viktigaste tenestetilboda vi treng i kvardagen. Små og oversiktleg miljø, og trygge og gode oppvekstvilkår for barn er andre fordelar som blir trekte fram.

Utdrag frå rapporten:

«Mange i Os er opptatt av nærheten til fjell, skog, sjø, en fin natur, god luft og fine turmuligheter. Den fine utsikten blir nevnt av mange. At det er lett å komme seg til sjø, strand, fjell og skog, ses på som positivt.

Nye E39 og forventet kortere reisetid til Bergen ses på som positivt. Det blir også fremhevet at det er kort vei til skole, barnehager og jobb. Samtidig gir flere uttrykk for at de er misfornøyde med ressursene i skolen.
Det etterlyses også bedre tilbud med hensyn til fastleger og legevakt. Gode offentlige tjenester innen vann og avløp, samt god og stabil strøm- og vannforsyning blir videre nevnt. Flere arbeidsplasser lokalt er også ønskelig.

Boligprisene og boutgifter blir av enkelte oppfattet som tilfredsstillende i forhold til Bergen, og mange er opptatt av nærhet til både by, natur og sjø – at det er sentralt, med kort reise til Bergen, men samtidig landlig.

Flere nevner at Os/Osøyro enda er «litt på landet» – at det er en bygd, og ikke by. Det er passe stort og gir bygdefølelse, og er en bygd med egen identitet. Enkelte er opptatt av å bevare følelsen av å fremdeles bo i en bygd, og å bevare landbruksområdene, småbruk, gårder og grønne areal og at grønne lunger ikke skal brukes til boligutbygging. Mange peker imidlertid på at muligheten for å kjøpe og leie er begrenset og at prisene er, eller er i ferd med å bli, for høye. Det er vanskelig å få tak i tomt og tomtene er for små. Det er ønskelig med større arealer, utsikt – gjerne til sjøen, støyfritt og ikke for tett bebyggelse i sentrum/nærområdet.

Familievennlige eneboliger, stor garasje, egen uteplass, kort vei til skole og lett tilgjengelig kollektivtransport, samt tilgang til sjø og båtplass, ses på som attraktivt. Enkelte etterlyser flere eneboliger og færre flermannsboliger. Andre ting som ønskes er blant enebolig utenom byggefelt, med naturområde rundt eiendommen, store tomter som ikke er for tett på naboer, enebolig med sjøutsikt, nausttomt, garasje og kort vei til butikk og skole. Det etterlyses videre tilgang til rimeligere hus og leiligheter, og tiltak for å hjelpe barnefamilier og nyetablererer inn på boligmarkedet.

Mange uttrykker skepsis til den utbyggingen som har skjedd, og ønsker ikke å ikke øke tettheten av boliger i form av leiligheter og rekkehus. Det pekes også på at utbyggingen skjer for fort og lite gjennomtenkt, at det bygges stort og ødelegger nærområder og utsikt for de som allerede bor på et område. Utbyggingen går på bekostning av grønne lunger og fritidsområder, samt utsikt, sol og grøntareal.